tirsdag 11. januar 2011

Om 15 år, vil alle være kunnskapsarbeidere?

Et riktig Godt Nytt År til alle lesere! Årsskifte gjør at jeg ofte reflekterer over året som var, og legger planer for framtiden. Det er morsomt å tenke 15 år tilbake: Jeg fikk min første mobiltelefon, og e-post var forbeholdt studenter og ansatte i enkelte bedrifter (mange bedrifter hadde ikke ekstern e-post). Rubrikkannonser eksisterte kun i avisa, og banken ble besøkt titt og ofte (blant annet når jeg skulle betale regning, eller vite saldo på kontoen min). I denne perioden startet jeg med å bruke postgiro, og følte meg veldig moderne!

Jeg gjorde meg en tanke idet jeg bar en ferdiglest avis til papiravfallet: Tenk på alle som har vært involvert for å skape min leseopplevelse! Det starter med journalisten som lager historien. Denne blir så redigert inn i avisa av en grafiker, før den blir oversendt til trykkeriet. Papiret, som er produsert på en papirfabrikk av tremasse, er sendt til trykkeriet i store ruller. Trykkerne sørger så for at avisen blir trykket opp i rett antall, og den blir så distribuert ut til avisbudene og butikkene i løpet av natta og morgentimene. Så er det tusenvis av avisbud som plukker opp en bunke, som distribueres ut til de fleste av Norges husstander. En ganske imponerende organisasjon som hver eneste natt er i drift for å gi meg en leseopplevelse. En nettavis derimot fjerner alle disse leddene unntatt journalisten.

Noe av det samme gjør iTunes eller Spotify med min musikkopplevelse. Beatles har gått foran, og kutter unødvendige ledd. Man har en musiker, og en lytter. Leddene imellom blir fjernet, da distribusjon av fysiske CD-er ikke er nødvendig. I IT verdenen vil cloud tjenester redusere behovet for lokalt ansatte driftere. Jeg har også vært på COOP OBS og vært min egen kassadame med bruk av scannere (som var en behagelig opplevelse, da jeg slapp køståing og stress med å pakke varene i posen). Minibankene og nettbankene har jo for lenge siden gjort skrankeansatte i banken til et kuriosum. PC-ene gjorde kål på sekretærene, og bedriftsintern søketeknologi gjør arkivarer som leter fram informasjon overflødige. Netthandelen tar stadige markedsandeler fra butikkene, og butikkansatte blir overflødige. Automatiske lagersystemer reduserer behovet for lageransatte.

Igjen står kunnskapsarbeiderne: De som utvikler og effektiviserer alle disse automatiske systemene. Men er dette nok til å holde alle opptatt i jobb? Mange tror ikke det, og man viser til Tyskland som over en lengre periode har hatt høy arbeidsledighet. Rolf Jensen så dette ved tusenårsskiftet, og spår at historiefortellingen og myke verdier vil øke sin betydning for bedriftsverdenen. Han har kalt dette “The Dream Society” (http://www.designthinkers.com/pdf/rjensen_x.pdf og http://dreamcompany.dk/lectures/view-video-clip/). Senere har Institutt for Fremtidsforskning utgitt boken “Creative Man”, og mener at drømmesamfunnet vil bli avløst av behovet for kreativitet og innovasjon.

Å lede historiefortellende og kreative arbeidere blir da kanskje Ledelse 3.0?

1 kommentar:

  1. Bra innlegg. For egen del synes jeg denne redselen for jobb er sterkt overdreven. I løpet av de seneste 100 år har flere jobber i Norge blitt rasjonalisert enn det finnes borgere i landet. Likevel er det mange i arbeid og mange bedrifter sliter med å finne kompetanse. Trusselen for Norsk næringsliv ligger i strukturelle problemer, ikke i teknologisk utvikling.

    SvarSlett