onsdag 9. juni 2010

Hva er Ledelse 2.0?

Som ung og overivrig programmerer fikk jeg 25 år gammel prosjektlederansvar for et lite utviklingsprosjekt med 2 utviklere. Vi brukte noe tid på å stake ut kursen for prosjektet, og skulle så starte utviklingen. Noe overraskende kunne jeg konstatere at jeg hadde fått en inspirert ressurs, og en uinspirert. Den inspirerte ressursen kunne stoles på, kom opp med bedre forslag enn de jeg kom opp med, jobbet overtid for å bli ferdig, og bidro ivrig på alle møter. Den uinspirerte ressursen var derimot ikke slik. Han måtte hales med på statusmøter, og leverte aldri i tide. Min umiddelbare respons til den uinspirerte var detaljoppfølging, og jeg brukte en del tid på vedkommendes kontor mens jeg overvåket arbeidsinnsatsen. Jeg var meget tilfreds med meg selv som leder, da dette vel var god ledelse? Jeg konstaterte til slutt at den uinspirerte var en lite dyktig person, men vi kom da i havn til slutt takket være den inspirerte og min gode ledelse av den uinspirerte.

Sjokket kom etter tre år, da den uinspirerte via tilfeldigheter skulle holde et foredrag for min avdeling. Vekommende presenterte seg selv, til min store overraskelse, som prosjektleder. Hvordan kunne han bli prosjektleder? Han gjennomførte foredraget med en selvsikkerhet og tydelighet som overrasket meg, og det var tydelig at han hadde blomstret så raskt han hadde kommet ut av min klamme armhule. Etter en dyp  og personlig ransakelse, forsto jeg at min lederstil mot han var årsaken til uinspirasjonen. I mitt stille sinn bestemte jeg meg der og da for å lede via inspirasjon, visjoner og oppfølging, og aldri falle i fristelsen for å detaljstyre personer som ikke har forstått hensikten med sitt arbeid.

Å bli kastet ut i lederjobben uten opplæring eller coaching ,kun med farsfigurer og andre autoritetspersoner som veivisere, er dessverre vanligere enn mange tror. Vi tar ubevisst med oss lederbevisstheten fra generasjonene før oss, en industrialiseringsepoke som har gjort oss fete og rike. Frederick Winslow Taylor (20. Mars 1856 – 21. Mars 1915) er kjent som opphavsmannen av det jeg kaller Ledelse 1.0. Han blir av mange karakterisert som verdens første lederkonsulent, og kom med sin "The Principles of Scientific Management" paper i 1911. Den skulle bedre den industrielle effektiviteten, det vil si å få arbeiderne til å gå og arbeide raskere. Og siden har verden forbedret Taylor sin teori, og oppnådd forbløffende resultater.

Kunnskapsbedrifter har derimot en helt annen utfordring enn industribedriftene. Dersom mine barn leker stille på rommet, blir jeg misstenkelig: Hva er det de driver med? På samme måte bør man mistenke en travel og isolert kunnskapsarbeider: Hva er det han driver med? I en kunnskapsbedrift er det beste du kan gjøre å lage noe kundene er villig til å betale for. Det verste du kan gjøre er å lage noe kundene ikke vil betale for, og som øker driftskostnadene for all ettertid. Å ikke gjøre noe som helst er dermed ikke så ille! Faktisk er det så at hjernen trenger en pause for å bearbeide dagens inntrykk, og selv komme med kritiske betraktninger og bedre løsningsforslag. I min tid som leder i FINN.no, fjernet vi overtidsarbeidet. En industribedrift ville da umiddelbart fått redusert sin effektivitet, mens FINN.no som en kunnskapsbedrift fikk økt effektiviteten. Slitne hjerner lager feil som må rettes, noe vi fikk mye mindre av når vi reduserte timetallet. Kunnskapsledelse må dermed læres helt på nytt da det for de fleste er lite intuitivt. Men reisen er begynt av mange selskaper, godt hjulpet av den smidige bevegelsen og amerikanske forskere som Gary Hamel. Det er den nye kunnskapsledelsen som av mange blir kalt: Ledelse 2.0

2 kommentarer:

  1. Ja, dette hørtes veldig riktig ut. Tror jeg må følge med på denne bloggen, spent på å lese flere av dine tanker.

    Jeg gjorde noen lignende betraktninger da jeg ble ansatt som teamleder for en utviklingsavdeling i fjor, dokumentert her: En smidig teamleder.

    Lykke til videre med bloggingen!

    SvarSlett
  2. Takk for en hyggelig kommentar! Likte dine fire punkter, og gjeterligning. Selv ser jeg på meg selv på som en gartner: Jeg pleier jorda, gjødsler og vanner, men blomsten må blomstre selv :-) Vet ikke om utviklere liker å bli kalt en blomst, så dette får du holde for deg selv ;-)

    SvarSlett